Henlagte båtvrak utgjør en stor miljøtrussel

Den gamle fiskeskøyten Belgen klargjøres for sleping til Hanøytangen der den skal vrakes. Båtvraket har ligget ved Nordre Nøstekai i halvannet år, noe som har skapt hodebry for både Bergen Havn og omgivelsene.

Båtvraket har kjent eier, men vedkommende har ikke hatt vilje eller evne til å fjerne vraket, og siden vraket har ligget ved en av Bergen Havns kaier, ble det til slutt fjernet for havnens regning. Prislapp; rundt 150 000 kroner for vrakingen, i tillegg kommer kostnader for arbeidet med lensing av båten all den tid den har ligget ved kai, og selve slepingen til Hanøytangen.

Mange båteiere tar ikke ansvar

-Vi har tatt ansvar for 15 henlagte fartøy kun i Bergen indre havn så langt dette året. Utover dette er det også en stor utfordring generelt i Bergen kommune og omlandskommunene Alver, Askøy, Austrheim, Bjørnafjorden, Fedje og Øygarden, hvor Bergen Havn har et forvaltningsansvar etter havne- og farvannsloven, forteller ansvarlig for farvannsforvaltning i Bergen Havn, Hanne Gunnarskog.

Båteier har selv ansvar for å håndtere eget fartøy, uavhengig av tilstanden. I realiteten er det mange båteiere som ikke tar ansvar, og som etterlater fartøyet sitt ved en tilfeldig kai. Gradvis forsøpler dette omgivelsene og miljøet. Myndigheten kan gi eier pålegg om fjerning, men etterkommer ikke eieren pålegget, må myndigheten selv følge opp på vegne av eier. Dette kan innebære tiltak som tilsyn, sikring av fortøyninger, utstyr som holder fartøyet flytende eller lignende, lenser for å hindre forurensning, sleping/frakting av fartøyet samt vrakkostnader.

-Kostnader som myndigheten har hatt knyttet til håndtering av fartøyet kan innkreves, men her opplever vi både manglende betalingsevne og betalingsvilje, noe som gjør at myndigheten sitter igjen med regningen, sier Hanne Gunnarskog.

Et obligatorisk småbåtregister må på plass

Registrering av fartøy under 15 meter er i dag en frivillig ordning. Som følge av dette er det flere tusen fartøy på landsbasis som ikke er registrert, og å finne eieren av fartøyet er både utfordrende og tidkrevende. Opprettelse av et obligatorisk småbåtregister har vært et tema i flere år, men har enda ikke blitt innført. I februar 2023 fikk derimot Sjøfartsdirektoratet i oppdrag av Nærings- og fiskeridepartementet å utrede om det bør opprettes et obligatorisk småbåtregister. Departementet skal nå vurdere nærmere før det tas en endelig beslutning.

Det fremgår av utredningen til Sjøfartsdirektoratet at det på landsbasis er ca. 1 067 000 fritidsfartøy under 15 meter, hvorav kun 189 353 er friville registrert. Antallet uregistrerte og de utfordringene det skaper bør være tilstrekkelig grunn til å innføre et obligatorisk småbåtregister.

-Et frivillig register ikke er nok. Et obligatorisk båtregister vil gjøre at fartøy kan spores tilbake til sine eiere, og dermed bidra til å redusere omfanget av etterlatte fartøy. Dette vil også være et godt tiltak for å redusere forsøpling og forurensning, og er i tråd med «forurenser betaler» prinsippet. Dersom et obligatorisk småbåtregister innføres, vil det også være mulig å innføre en obligatorisk ansvarsforsikring, sier Hanne Gunnarskog.