Sjøtønnen på plass igjen

- Nå skal Sjøtønnen tilbake der den hører hjemme, forteller Leif Karlsen i Bergen Havn. Vi er om bord i arbeidsbåten Sydnes, på vei mot Nordnespynten, der Sjøtønnen har hatt sin plass i flere hundre år.

Siden Sjøtønnen slet seg i uværet 24.november i fjor, har den hatt midlertidig bopel på verkstedet til Bergen Havn. Her har den fått nødvendig pleie og omsorg. Den har blitt pusset og malt, og har fått ny kjetting. Så nå er det altså på på tide å sette den ut i sjøen igjen.

Båten tøffer ut Vågen, fra Tollbodkaien med retning Nordnes. Sjøtønnen slepes i tau etter båten, og etter noen minutter er det tid for å finne riktig posisjon for feste av tønnen.

Denne dagen er det blikkstille vinterdag på sjøen, men siden middelalderen ble ringer og bøyer tatt i bruk langs leden for feste av fartøy i uvær.

Bøyene var også losse- og lasteplass, og ventestasjoner for båter som skulle til kai.

Alle fartøy som anløp Bergen havn ble pålagt å betale en avgift etter størrelse og liggetid, såkalte ringpenger. To tredjedeler av dette beløpet gikk til vedlikehold, resten fikk De Sjøfarendes fattighus.

Sjøtønnen var en slik fortøyningsanordning.

Før dampskipenes tid kunne det være vanskelig å seile inn og ut av Vågen. Både på grunn av harde værforhold og fordi havnen ofte var full av båter. Etter regulativ av 9. august 1602 ble det satt ut en kraftig forankret trepram øst for Nordnespynten, kalt Sjøtønnen.

Treprammen ble ifølge Bergen byarkiv skiftet ut med en jernbøye i 1883.

Den nåværende tønnen, som er kjegleformet og av stål, ble lagt ut i 1880-årene.

Det er imidlertid ikke første gang Sjøtønnen har vært i trøbbel.

I 2006 sank den. Bergen Havn fikk reddet den med hjelp fra Redningsselskapet. Tønnen ble reparert, pusset, malt og fylt med små isoporkuler. Sommeren 2007 ble den igjen lagt ut på sin gamle plass i Vågen. Her har den ligget til den altså slet seg i uværet en dag i november i fjor.

Nå ligger den igjen og dupper, rød og fin ved Nordes.